Historie

Fire damer i Trysilbunad på et bryllup på Malungen i Vallset, Stange ca 1960. Fra venstre Petra Dagfinrud, Odlaug Bakken, Petra Opseth og Margit Vestli. Foto: Anno Domkirkeodden, gjengitt med tillatelse fra eier.

Damebunader før Trysilbunaden

Det ble brukt bunad i Trysil lenge før Trysilbunaden ble tatt i bruk i 1939. Etter store samfunnsomveltninger på 1800-tallet oppsto et behov for å holde fast på gamle, tradisjonelle verdier og kulturuttrykk. Norskdomsrørsla og ungdomslagene jobbet for å gjenskape en ekte, norsk kultur. Bunader ble et antrekk brukt på stevner, i folkedansoppvisninger og for å vise et nasjonalt sinnelag i årene fram mot unionsoppløsningen med Sverige. Det første ungdomslaget i Trysil ble dannet i 1892 og de eldste fotografiene vi kjenner av kvinner fra Trysil i bunad kommer fra dette tiåret.

Søstrene Berta Opseth g. Østmo (1886-1970) og Inga Opseth g. Nordby (1884-1960) i Hardangerbunader, ca 1900. Foto: privat

Som i resten av landet, ble Hardangerbunaden brukt i Trysil. Bunaden var også kjent som nasjonaldrakt og er basert på folkedrakttradisjon fra Hardanger. Den finnes dokumentert på fotografier i perioden 1895 - 1935, så den var i bruk i mange tiår i Trysil.

En annen bunad som ble brukt i Trysil, var Hulda Garborgs versjon av en folkedrakt fra Gol. Den kalles ofte Hulda Garborg-bunad. Den var av norsk ull, med ullbroderi som mange kunne lage selv. Bunaden ble brukt på 1920-tallet i Trysil, blant annet som serveringsantrekk på Kaffistova. Den er også å se på noen fotografier fra 1930-tallet.

Heimen Husflid i Oslo begynte å selge Østerdalsbunader fra 1925 og Husfliden i Elverum fra 1935. Østerdalsbunader av denne typen kom også til Trysil, og finnes på fotografier fra 1930-tallet. Da kronprinsparet spiste middag i Trysil prestegard i 1933 hadde alle serveringsdamene på seg Østerdalsbunad, og vi vet kvinner giftet seg iført den.

Randi Larsen (1926-2010) til venstre og Hilda Marie Langhol g. Kulbulien (1906-1986) i Hulda Garborg-bunader. Foto: privat

Fra en pressetur til Trysil, 1936. Lokale kvinner i Østerdalsbunad sammen med to ukjente menn på Trysil Bygdetun. Foran fra venstre: Helene eller Ruth Grønnæss, ukjent, Ragna Ferner g. Nordgaard og Aslaug Sanaker f. Grønn. Bakerst fra venstre: ukjent og Kari Brenneng g. Storsveen. Foto: Barlaup, Asbjørn / nb.no (public domain mark)

Damebunad for Trysil

Historien til damebunad for Trysil startet våren 1938. Da beklaget ei jente fra Trysil som gikk på Voss folkehøgskule at hun ikke hadde bunad slik som de andre på skolen. Moren til jenta snakket med Kristine Larsen, leder i Trysilgruppen av Norges Husmorforbund om muligheten for en egen Trysilbunad. Det ble satt ned en komité med medlemmer fra alle husmorlagene i Trysil for å jobbe med saken. Allerede året etter ble damebunad for Trysil lansert.

Husmorlagene lette etter gamle klær som kunne være forbilder for en bunad i Trysil, men fant lite. De ble enige om et utkast til fasong, og om å rådføre seg med Halfdan Arneberg, overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, om detaljer ved bunaden og for å få tegnet et mønster til broderi.

Halfdan Arneberg hadde i flere årtier reist landet rundt og samlet inn og dokumentert norsk prydkunst som broderier og treskjæring. Arneberg var utdannet maler og interiørarkitekt, og virket som forfatter og illustratør i tillegg til å være overlærer og drive omfattende kursvirksomhet. I 1938 skrev han to artikler i Nordisk Mønstertidende om temaet bunad. Der ble det presentert tre barnebunader, en fra Sunnmøre, en hallingdrakt og en valdresdrakt med broderimønstre tegnet av Arneberg. Kanskje var det gjennom disse artiklene husmorlagene i Trysil ble oppmerksomme på han.

To representanter fra bunadkomiteen reiste til Oslo. Arneberg ba om å få tilsendt noen gamle, utskårne skjeer og øser og tegnet et forslag til broderi ut fra disse. Han kom også med fargeforslag, og i et intervju sa han at fargene var inspirert av fargeskalaer i Glomdalsmuseets samlinger.

Den første bunaden som ble sydd ble utstilt i Trysil Husflidscentral og senere loddet ut. Husflidsentralen tok på seg veving av halvlin til skjorte og de vevde også svart ullstoff til stakk og liv de første årene bunaden var i produksjon. Mønster til broderiene ble påtegnet av Husfliden.

Bunaden ble godt likt og mange sydde seg bunad allerede det første året.

Notat fra Jenny Morud om Trysilbunadens tilblivelse

Bildet til venstre: Aslaug Sørbye f. Lundberget (1905-1988) fotografert i Trysilbunad i 1942. Foto: Normann Fotoatelier / Anno Domkirkeodden. Gjengitt med tillatelse fra eier.

Etter noen år meldte det seg behov for ytterplagg til bunaden. Dermed kom bunadkomiteen sammen igjen i 1951. De lette igjen etter eldre plagg som kunne være forbilder og de konsulterte flere eksperter på folkekunst og lokalhistorie uten resultat. Til slutt fikk de til et møte med Klara Semb i Landslaget for Heimeyrke sin bunadkomite.

Basert på dette møtet ble det laget både en jakke og en cape som ble utstilt hos Husfliden i Trysil. Jakka har vært i produksjon siden da, mens capen nesten ble glemt og relansert på 1990-tallet.

Det ble laget en lue i kysefasong til bunaden i 1939, og den ble supplert med en ny lue på 1970-tallet. Den sistnevnte er i snitt etter en bevart 1800-talls silkelue fra Trysil, men sys i samme ullstoff som resten av bunaden. Broderier til denne lua er tegnet av kunstmaler Bjarne Rundfloen.

Til venstre: Dora Opsand f. Dybsand (1880-1968) og Karen Dybsand f. Likvern (1905-1993) og på vei med sending til en nyfødt nabo i 1942. Foto: Søre Osen historielag

Herrebunader i Trysil

Over: Østerdalsbunader, fotografi fra Alvdal datert 1920. Det finnes to bevarte bunader i veldig lignende snitt i Trysil. Den ene vet vi ble brukt sammen med tofargede strømper, slik som på dette bildet. Foto: Ukjent / Anno Musea i Nord-Østerdalen (public domain mark)

Over: Det eldste fotografiet vi kjenner som viser menn i bunad i Trysil. Dette er fra et selskap på Hammeren i Søre Osen i 1905. Mennene er så langt ukjente. Foto: Søre Osen historielag

Det fantes også menn som brukte bunad i Trysil. Fra årene rett etter 1900 finnes både en bevart bunadtrøye og et fotografi av en ukjent mann i bunad. Dette er omtrent samtidig som de første østerdalsbunadene for menn ble tatt i bruk ellers i distriktet. Hele tiden er det varianter av Østerdalsbunad for menn som har vært i bruk, slik at alle bunadene vi kjenner til fra Trysil ligner dagens herrebunad.

Vi vet at tryslinger kjøpte østerdalsbunad på Heimen husflid i Oslo på 1930- og 40-tallet. Husfliden i Trysil har solgt herrebunad siden 1980-tallet. Dette er den gamle østerdalsbunaden, og det er jobbet med å supplere med plagg som er spesielle for Trysil. Skjorta på dagens bunad er kopi av en gammel skjorte fra Trysil, og det er mulig å velge mellom rød- og svartrutete eller ensfarget svart vest, slik man ser på gamle fotografier.

Trysil Husflidslag har kontstrikking som sin rødlisteteknikk, og svart- og hvitrutete kontstrikkede strømper er en av tre strømpemodeller man kan velge til herrebunad for Trysil. Hodeplagget er skjoldlue av typen østerdalslue, en luetype som har vært i sammenhengende bruk i hele Østerdalen helt siden 1700-tallet.

Liv Kristin f. Lunner og Trond Østbys bryllup i 1980. Tronds Østerdalsbunad ligner den som ble brukt av hans far i hans bryllup, og ble kjøpt på Heimen i Oslo på 1930-tallet. Brudesvennen har Østerdalsbunad med rutete vest, lik den som fås til Trysilbunad i dag.

Bryllupsbilde av Marie f. Vangli og Odd Solheim fra 1966. Odd Solheim har Østerdalsbunad med rutete vest og han bruker skjoldlue. Marie har Trysilbunad med den gamle luemodellen fra 1939.

Brudekroner

Begge foto: Jonas Sjøgren / Destinasjon Trysil

Det finnes to brudekroner som er laget til Trysilbunaden. Den eldste, og største krona er fra 1956, laget av sølv og for penger som ble samlet inn av Husmorlagene i Trysil. Den ble laget av gullsmed Alf Pedersen på Lillehammer.

Den minste krona tilhører Trysil-Knut Dans- og Spelmannslag. Begge kronene lånes ut av de respektive eierne.

Bunadgalleri